Personlig blogg, alternativ musikk med mer

Musikk er mye! Skal jeg si noe om «normal» musikk eller skal jeg si noe om alternativ musikk tro? Jammen ikke lett å bestemme seg når man har et så stort emne å ta av. Men jeg tror jeg skal holde meg unna «listepop» og all den «vanlige» musikken – i hvert fall i første omgang. Vi får heller se an etter hvert hva som kommer av skrivelyst og ideer til å belyse saker og ting. Jeg må jo også skrive litt om min hobby som ikke har med musikk å gjøre – nemlig vannski og vannskisporten. Der er det jo litt å fortelle om der også. Og selvfølgelig kan det jo komme en blogg om et eller annet som skjer i dagliglivet også. Det være seg alt fra personlige ting til noe som skjer i nyhets verden til rett og slett bare noe jeg vil ha ut via mine skriverier.

Musikk

Men la meg starte med litt musikk skriblerier da. La meg se hmmm jo jeg tror jammen jeg skal bevege meg innover litt alternativ Rock som også da kalles for Paisley Underground. Denne musikken oppstod under dette navnet i USA i 1982. Da spesielt i Los Angeles.

Musikk stilen kjenner psykedelisk rock med gitarmellomspill i folkrock stil og fete vokaler i flere harmonier. Det er ganske mye miksing av forskjellige saker som har skapt denne stilen.

Mer kjente band som har tatt opp deler av stilen eller blitt påvirket er f.eks. Creedence Clearwater Revival og The Bangles. Begge disse var igjen da påvirket av band fra før dem selv igjen – så et herlig sammensurium av påvirkninger egentlig.

Men en som har vært meget sentral for at nettopp dette navnet Paisley Underground kom frem er en herremann ved navn Michael Quercio som spilte i bandet The Three O’clock. Historien skal være at han var en nær venn av Lina Sedillo som spilte bassgitar i en gruppe som het Peer Group. En gang de traff hverandre hadde Sedillo på seg en rød kledning med paisleymønster. Det spesielle mønsteret forbandt han psykedelisk kunst blant annet – så han kom til å si noe sånt som at «Words from the paisley underground». Senere benyttet han også dette uttrykket i et intervju når han skulle beskrive bandet han spilt i og Rain Parade og The Bangles.

Ikke så lett å forstå alt dette her, men dette er i hvert fall historien som er offentlig bak dette.

Denne frasen eller teksten ble senere benyttet ved flere anledninger og den kom også frem som et negativt uttrykk. Og fikk betydningen «hatet av de bandene som det beskrev». Men alt dette ble avvist av blant andre Steve Wynn fra gruppen The Dream Syndicate som bekreftet at dette var helt harmløst og bare et uttrykk for denne bevegelsen som nå var skapt.

En start

Okay – dette var en start i hvert fall på sidene mine her. Det kommer mer om ikke alt for lang tid. Ha en god dag- det skal i hvert fall jeg gjøre mitt beste for å ha.